Du er her: Prosjekter » Beslutninger fattet i pasient-legerelasjonen

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Søk »

Til toppen av siden

Beslutninger fattet i lege - pasient relasjonen

Forprosjekt for utarbeidelse av protokoll.

 

BAKGRUNN

I en såkalt paternalistisk tradisjon fatter legen beslutninger pa vegne av sine pasienter. Legen besitter en eller flere egenskaper som gjør at han eller hun er bedre posisjonert til a vite hva som er best for pasienten; som på sin side aksepterer dette og stoler pa at det vil ga bra i hvert fall, best mulig) om han eller hun gjør slik legen har besluttet.

"Pasient autonomi" ideen vokste fram av en økt politisk bevissthet og samfunnsendring på 60 og 70 tallet, og kan sees i sammenheng med en trend der forskjellige grupper (eller deres advokater) krevde rett til selvbestemmelse. Svarte amerikanere krevde sine sivile rettigheter, kvinner protesterte mot undertrykkende maktstrukturer, homofile krevde sine rettigheter, og noen krevet også, på vegne av dyrene, deres frigjøring fra undertrykking og utnyttelse.

Autonomi-modellen for lege-pasient forholdet er bredest beskrevet og diskutert i medisinsk-etisk litteratur fra USA fra 1970 tallet og frem til i dag. Kort utlagt er legens rolle i denne modellen å klargjøre for pasienten fakta i saken; hvilke valg som foreligger, samt deres konsekvenser. Pasienten fatter så selv, ut fra egne preferanser, valg om videre tiltak. Det sentrale argument for denne modellen er at andre forhold enn medisinske spiller inn når slike beslutninger fattes, og at legen ikke er kompetent til å vite hvilket valg som vil være det rette for den enkelte pasient.

Det normative idealet om legen som premissleverandor til en autonom pasient utfordres av erfaringene til en hver utovende lege. I en praktisk hverdag ma tid brukt pa hver enkelt pasient begrenses, blant annet av hensyn til andre pasienter som ogsa har bruk for legens tid og oppmerksomhet. Legen kan være nødt til a avbryte og begrense en ordrik pasient; legen kan ikke to med pasienten på råd om hver enkelt blod-analyse som skal bestilles; og verken legen eller pasienten har tid eller anledning til a ga utdypende inn i hvert enkelt behandlingsalternativ og deres vanlige og uvanlige virkninger og bivirkninger.

Nar legen på dette vis begrenser og bestemmer innholdet av en konsultasjon, og avgrenser hvilke beslutninger som skal fattes, utover han eller hun den makt som ligger hans/hennes profesjonelle rolle. Når denne utovelsen av makt er i tråd med pasientens faktiske interesser, kan man si at det foreligger en rasjonell og god maktutøvelse, som faktisk er det pasienten har bruk for, og betaler for nar vedkommende søker hjelp hos legen.

Dårlig maktutøvelse skal for eksempel skje dersom effekten er at pasienten føler seg ydmyket og forvirret, eller dersom det under konsultasjonen fattes beslutninger som ikke er i tråd med pasientens faktiske ønsker og interesser. Dersom en pasient som ønsker delaktighet i beslutninger vedrørende videre utredning og behandling, føler at hun eller han ikke ble tett med på råd hos legen, øker også sannsynligheten for såkalt "non-compliance" (det at pasienter ikke følger legens råd).

 

Medisinsk etisk litteratur vedrørende autonomi-idealet fokuserer ofte på spesielle og dramatiske situasjoner: Hvem er kompetent til å avgjøre om livreddende behandling skal iverksettes for en hardt skadet pasient som (i beste fall) kan se frem til et liv med sterke begrensninger på grunn av lammelser, redusert hjernefunksjon, alvorlige brannskader, etc? Hvem er kompetent til å avgjøre om respirator-behandling skal fortsettes eller aysluttes? Kan en kreft-pasient overlate til legene og velge mellom to behandlingsmåter der den ene gir muligheten for at pasienten blir kurert for sin sykdom, men samtidig innebrer høgere mortalitetsrisiko, mens den andre gir palliasjon og utsikt til noen mâneder eller ars levetid, men uten mulighet for helbredelse?

Forholdsvis frre arbeider fokuserer pa den nodvendige maktutovelse som ligger i en alminnelig medisinsk hverdag, preget av flere banale enn dramatiske valg og beslutninger.

METODE

Kritisk gjennomgang av internasjonal litteratur vedrorende besiutningsprosess I makt-begrepet i lege­pasient relasjonen. Spesielt sake a skaffe mest mulig fullstendig oversikt over hva som er publisert i Norge / Norden vedrorende dette temaet. Beskrive metode / metodesvakheter i deskriptive studier; identifisere rad og anbefalinger vedrorende pasienters delaktighet i beslutningsprosess: diskutere hvilke eksplisitte og implisitte normative grunnlag som anbefalingene hviler pa.

HENSIKT

Ut fra foreliggende litteratur, pavise hvilke omrader som er mangelfullt beskrevet og diskutert vedrorende maktbegrepet / beslutningsprosesser i lege-pasient-relasjonen. Utarbeide en protokoll til et doktorgradsarbeide som vil vaere relevant for alminnelig norsk-allmennpraksis.


Prosjektleder: Kjetil Karlsen


Formidling


ePhorte: 2013/2845

EUTRO: 7510.00024

 

Norsk English

Topp

Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Institutt for samfunnsmedisin, 9037 Tromsø. Telefon: +47 776 45 512